FN-konvensjonen om narkotiske stoffer fra 1961 setter det tradisjonsrike kokabladet i samme kategori som blant annet kokain og heroin. Konvensjonen går imot Bolivias grunnlov fra 2009 som legaliserer kokabladet og anerkjenner det som en kulturarv, en naturlig og fornybar ressurs, en del av Bolivias biodiversitet i tillegg en viktig faktor for sosialt samhold. Like etter grunnloven ble offisielt vedtatt i 2009 sendte Morales et brev til FNs generalsekretær hvor han ba om at kokabladet blir fjernet fra listen over narkotiske stoffer. Dette har ikke blitt tatt til følge, og Morales og Bolivia har dermed tatt avgjørelsen om å trekke seg ut av avtalen med virkning fra 1. januar neste år.
Gammelmodig rasisme
En rapport fra 1961 er bakgrunnen til at kokabladet havnet på lista over farlige narkotiske stoffer. Den har blitt kritisert for å være rasistisk betinget, siden kokabladtygging er en aktivitet som tradisjonelt har blitt utøvd av urbefolkningen i landet, og rapporten hevder at kokabladtygging fører til underernæring, lavere arbeidsproduktivitet osv. Kokabladet har imidlertid heller mange positive sider som blant annet å inneholde mange næringsstoffer, hjelpe mot høydesyke, og som mulig bruk til anestesi, og er brukt i en rekke produkter i Andesregionen, blant annet te og mat.
Ja til koka, nei til kokain
Morales og kokabøndene har lenge kjempet mot å bli forbundet med narkotika og kokainproduksjon- og handel og har tatt klart avstand til kokainforedling og handel med slagordet "Ja til koka, nei til kokain". De ønsker at kokabladet kan bli internasjonalt legalisert slik at en industrialisering rettet mot utlandet kan bli mulig. En internasjonal legalisering vil også bety at de kokabøndene som driver med tradisjonell kokadyrking og selger til de legale markede i Bolivia kan fortsette med dette uten å bli forbundet med narkotikaproduksjon.